Nysgjerrighet - en vei ut av nedstemthet

Pust godt, senk listen, hev blikket, se til begge sider og kanskje du oppdager noe nytt denne våren. All sakteheten og innestengtheten vi har vært gjennom i vinter har sansynligvis gjort noe med deg. Kanskje får du mer med deg når du bestemmer deg for å suge inn inntrykk rundt deg? Det kan nesten føles overveldende å ta inn lyset, alle de grønn nyansene på små blader og knopper, vårblomster som dekker bakken med spettete blå, hvite og lilla små hoder.

Hva oppdaget du var viktig for deg når restriksjonene tok fra deg vante stimuli? Hvor mye vet du nå om hva sosial omgang betyr for deg, særlig mennesker du er glad i ? Er du blitt rausere eller særere disse månedene? Hva innså du var dine «svakere» sider? Hvilke (u)vaner henfalt du til når du ble fratatt ditt handlingsrom og måtte leve tilbaketrukket eller regelrett isolert? Hvem er du når viktige livsområder stenges ned? Dette er noen av de eksistensielle spørsmålene det går an å hente ut av en situasjon vi aldri frivillig ville valgt å sette oss i. Men, når den først har vært og ennå litt til er vår hverdag, så kan vi kryste ut av den selvinnsikt vi ellers ikke ville fått tilgang til.

Når vi nå aner en åpning av samfunnet og restriksjoner vi kan slakke av på, hva er du virkelig nysgjerrig på å komme igang med så fort som mulig? Hvor retter livsappetitten seg? Har du blitt klar over noen forandringer du ønsker å gjøre i livet utfra fornyete eller endrete verdier? Ennå litt tid til er vi dels nødt og dels kan vi frivillig og tålmodig vente på spiringen av frø vi bevisst (eller tilfeldig) har sådd i sinn og sjel. La dem få gode røtter inni deg, før du planter ut i åpent lende.

Mellom frykt & frihet

Når man ikke har hensikt eller mening i livet så blir umiddelbar tilfredstillelse overdrevent viktig, all distraksjon mer beleilig - hva enn som kan døyve uroen og følelsen av å være i drift uten retning. Mange av oss har kjent på frykt urovekkende nært innpå, og lengtet etter frihet, som stadig har vært forskjøvet ut i en uklar fremtid. Å holde nysgjerrigheten levende er en måte å navigere på i urolige tider. Uten nysgjerrighet tørker livet ut, da har vi stengt ned og stengt av for impulser, om de kommer utenfra eller innenfra. Nysgjerrighet er å våge å ikke vite, være nybegynner, være åpen for det du ikke har kontroll over. Det er å ha et åpent sinn og et sårbart hjerte, som er villig til å føle nye ting.

Malstrømmen av negativitet er sterk disse dager (godt hjulpet av medias dramafokusering). Vi dras ned så vi er drukningsdøden nær i «nyheter» om korona, kriser, kaos, konflikter og kriger . Det er så lett å synke, og det er så krevende å ville opp og ut. En vei for å finne gjennom dette er å velge å gi oppmerksomhet til det gode, kreative, positive, meningsfulle og særlig det som gir deg opplevelse hensikt. Det er ikke naivt, ikke fornektelse eller fortrengning av virkeligheten, men pro-aktivt med innsats. Det krever mot å se for seg muligheter når mye virker mørkt.

Bevisst historiefortelling

Når vi lettvint sier at alt henger sammen så er vi nærmere sannheten om hvordan universet fungerer enn vi skulle tro. Like lite som vi kan kutte opp tåke like umulig er det å kutte opp vårt felles energifelt. Nettopp gitt at alt levende er et komplekst, sammenhengende nettverk av vibrasjoner så er det av betydning hva vi gir vår oppmerksomhet til i tanker, ord og gjerninger. Vi påvirker oss selv, hverandre og livet rundt oss subtilt, usynlig, men ikke mindre virkelig. Vi er i realiteten ansvarlige for hva vi tenker og føler, og det har konsekvenser innvendig som utvendig.

Du trenger en god del oppmerksomhetstrening på, for eksempel, hvilke historier du forteller deg selv. Repeterer du gamle historier (ofte de hvor du er et offer og det meste i verden er galt og absolutt ikke din «skyld») ? Eller, velger å du bruke dine fargeblyanter til å tegne en nye dag? Phd psykolog og økonom, Per Espen Stoknes og flere andre fagfolk, understreker at vi selv avgjør hvilke fortellinger vi skriver om det som har skjedd. Vi kan endre vårt forhold til fortiden ved å se det i andre perspektiv. Fakta endrer seg ikke, men hvordan vi forholder oss til det er vårt valg, og kan endre seg. Vi kan se koronaåret, som et halvtomt glass eller vi kan i tillegg se det halvfulle. Selv får jeg en litt fadenivoldsk holdning når ting er tøft – da vil jeg hvertfall «ha noe igjen for lidelsen», jeg vil lære mer om virkeligheten og meg selv, jeg vil ha økt bevissthet og selvinnsikt, kropp-sjel-og-sinn. Det er å plante seg selv midt mellom frykt og frihet, ikke fornekte noen av dem, men være nysgjerrig på hva, som kan komme ut av slik paradoksal kompleksitet.

Indre Re-start

Etter måneder med for mye stille sitting merker mange av oss vonde, stive muskler. Greit nok at vi nå lever konsekvensene rent fysisk, men i tillegg varsler kroppens vondter oss om dårlig samspill mellom hode, kropp og følelser. Stivhet varsler at vi manipulerer kroppen fremfor å føle, følge, og flyte med i det som er kroppens naturlige språk - frie bevegelser. Å sette en kropp i stillstand i en sofa er å prøve å unngå å føle for mye av det som er vanskelig (godt hjulpet av diverse skjermer og endeløs flom av distraksjoner). Uforvarende hindrer vi oss selv i være tilstede. Vi er ikke maskiner, som fungerer mekaniske, vi er organiske vesener, som er skapt for uttrykke oss i små og store bevegelser fysisk, som psykisk, og være i utveksling med hverandre. Med hjelp av våren, lyset og naturen, som ufortrødent driver opp vekster, som vil ut for å puste og vise sin prakt, kan vi og finne vår egen vårdans. Jeg tror den må være til basstoner av medfølelse med oss selv for hva vi har vært gjennom, og lyse toner av visdom. Det er mulig å hente noe ut av denne tiden. Vi kan se disse vårdagene som vår egen indre Re-Start. Med nysgjerrighet kan vi åpne for et breddesyn. Nysgjerrigheten bringer deg ikke nødvendigvis til noe nyttig du kan bruke for noen annen hensikt enn din egen glede og kanskje nytelse. Nysgjerrighet kan også bringe deg ut i trøbbel for det inkluderer en dose usikkerhet, ukjent terreng, ting du ikke behersker og hvertfall ikke har kontroll på. Men, den holder deg våken, trimmer hjernen, mykner hjertet og kommer med en smule ydmykhet innfor det du i begynnelsen ikke mestrer. Nysgjerrighet springer ut av glede, er en glede og skaper glede. Vinn vinn hele veien. Ingenting å tape på å være nysgjerrig. Bommer du, og det føles det sårbart, så kan du jo bare være mer nysgjerrig i en annen retning. Nysgjerrighet er en sterk livskraft. Vi hadde neppe befunnet oss her nord om ikke våre forfedre og formødre fulgte sin nysgjerrighet etter se om det kunne være livsmuligheter ved iskanten. Det kan være nødvendig for å overleve at man tvinges til å se etter nye forhold. Både frykt og frihet, særlig i samspill, føder en realistisk nysgjerrighet til å våge noe nytt. Istedenfor et problemfokus så bærer den mer en orientering etter potensialer. Den er et slags forværelset til kjærligheten, som vil transformere livet.

Bærende Livs rytme

I vår hjemmekontor tilværelse har mange blitt overrasket over hvor godt det er å leve i en saktere rytme, ha færre avtaler, som drar en ut og avgårde, og på sitt beste hvordan barn har gledet seg og over «koronaferie» hjemme. Mange har slitt, det er ikke å underkjenne, men denne lille teksten har som fokus å se på de kreative sidene. Familier har falt inn i sine egne rytmer, som skjer helt naturlig når man, som på ferie, tilbringer mye tid sammen og er mye i hverandres energifelt. Erfaringene av å leve mer i henhold til sin egen rytme, jobbe i bolker, gå seg en tur når været tilsier det, eller kroppen ber om det, lage mat når man er sulten o.l. tror jeg er vesentlige påminnelser om hva vi egentlig trives med. Vi vil helst styre vår egen hverdag, følge vår egen form, ta hensyn til våre nærmeste, og ha tid til omsorg. Ved å leve i egen rytme, være mer i synergi med seg selv og de nærmeste blir vi mer avslappete. Vi kommer nærmere følelsen av å være oss selv, med rom for å tenke. Det gjør oss mer sentrerte innenfra, som paradoksalt nok gjør oss mer fleksible, endringsvillige, fordi vi navigerer utfra en følelse innefra – fra egen kjerne. Man blir mer skapende i eget liv og medskapende i det større bildet.

PS Vær Varm & Vennlig med deg selv i overgangen til et mer utadvendt liv uti verden. Det har vært tøffe tider for mange...

Kan jeg bidra med å klargjøre din retning i denne overgangen så ta kontakt.